Startside Temperatur Regn      Snø    Sol    Vindavkjøling Trykk Sol/måne Værmelding Norgesværet Forklaring Web-kamera Nyheter


Foto: Ove Skjenald

Værstasjon - Orkanger

Oppdatert: 21 Aug 2018 15:00 Lokal tid


Klokken 15 var det 5.2 °C og 1.8 m/s vind (vindkast 2.4 m/s). Dette gir 3.2 °C i vindavkjøling (følt temperatur)

Nedenfor vises historien for temperatur og vindavkjøling de siste 24 timene:

Følt temperatur
(eller effektiv temperatur) sier noe om hvor mye (eller lite) varme menneskekroppen må avgi til lufta, når det er vind eller høy luftfuktighet.
Følt temperatur er ikke en reell temperatur som kan måles med et termometer, men en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind eller høy luftfuktighet med temperatur slik at vi kan handle fornuftig.

Vind
Vind og luftfuktighet påvirker varmefølelsen til kroppen. Er det mye vind, føles det kaldere enn hva termometeret viser. Er det høy luftfuktighet og kaldt, kjennes det kaldere ut enn når lufta er tørr. Er det høy luftfuktighet og varmt, kjennes det varmere ut enn når lufta er tørr. Kroppen avkjøles raskere når det blåser. Termometeret måler luftmolekylenes "energitilstand" og denne er den samme om det er vindstille eller om det blåser. Men hvordan huden vår reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen vår er, vil bl.a. avhenge av vinden.
En tykk ullgenser kan holde oss varm når det er vindstille og vi står stille. Begynner det å blåse eller kjører vi på ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden vår og vi begynner å fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden vår våt eller klærne våre fuktige av svette, vil fordamping av denne fuktigheten også føre til varmetap for kroppen vår. Vind vil føre til økt fordamping og dermed økt avkjøling.
For å gi en indikasjon på hvor stort varmetapet er når det blåser, kan en bruke en avkjølingsindeks som sammenligner varmetapet en får når det blåser ved ulike temperaturer, sammenlignet med tilsvarende varmetap i vindstille luft.

Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10  meters høyde over bakken).

Index Faregrad Virkning på kroppen Gode råd
0 til -10 Liten
  • Svakt ubehag.
  • Kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen.
-10 til -25 Moderat
  • Ubehagelig.
  • Bar hud føles kald.
  • Fare for unormal lav kroppstemperatur (hypotermi) ved lengre opphold uten passende beskyttelse.
  • Kle deg varmt.
  • Det er viktig med vindtette ytterplagg.
  • Husk hodeplagg, skjerf og votter.
  • Vær i bevegelse.
-25 til -45 Stor
  • Fare for forfrysninger.
  • Pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge).
  • Fare for unormal lav kroppstemperatur (hypotermi) ved lengre opphold uten passende beskyttelse.
  • Kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg.
  • Dekk all bar hud, særlig ansikt og hender.
  • Ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse.
  • Unngå bar hud mot vinden.
  • Vær i bevegelse.
-45 til -59 Ekstrem
  • Bar hud kan fryse i løpet av minutter.
  • Kontroller ofte ansikt og ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning).
  • Stor fare for unormal lav kroppstemperatur (hypotermi) ved lengre opphold utendørs.
  • Vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst.
  • Dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender.
  • Begrens utendørs aktiviteter til korte perioder.
  • Vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter.
  • Vær i bevegelse hele tiden.
-60 og kaldere Ekstrem
  • Utendørsforholdene er livsfarlige.
  • Bar hud kan fryse på mindre enn to minutter.
  • Hold deg innendørs.
 

 

 

Formelen for beregning av vindavkjølingsindeksen W ser slik ut: 

W = 13,12 + 0,6215*T - 11,37*V0,16  + 0,3965*T*V0,16

  • T = temperaturen i oC, målt i 2 meters høyde.

  • V= vindhastigheten i km/time, målt i 10 meters høyde.

Disse to verdiene inngår i en standard meteorologisk observasjon.

Kilde: http://metlex.met.no

 

Værdata hentet fra eklima.no. Værvarsel fra yr.no, levert av Meteorologisk institutt og NRK.
eKlima er en tjeneste fra Meteorologisk institutt (met.no) for innsyn og nedlasting av observasjoner og klimadata

Denne siden har hatt 9788 besøkende totalt. (1 unike besøkende i dag)